Den ene dagen i Split tok vi katamaran-ferja ut til Hvar, ei av øyene ute i Adriaterhavet. Turen kosta rundt 500 kroner med båten tur/retur for to pers. Hvar var ENDA finere enn Split, og jeg fikk bada masse.

Vi gikk langsmed vannkanten og så hvordan båtene tilsynelatende svevde i lufta fordi vannet var så klart. Jeg merker at norsk havbunn har litt å jobbe med der. Om tangen bare kunne trukket seg LITT tilbake og sanda hadde vært LITT lysere, så hadde det hele vært litt mer innbydende.

Temperaturen tangerte nok 40 grader, så da vi fant en liten alkove i skyggen av noen gamle furutrær, slo vi leir. Innimellom bading leste vi «I am Pilgrim» og «Søstrene Makioka» og smørte oss med solkrem vi hadde plukka med oss på Gardermoen, etter at jeg skamløst hadde funnet tipset i en annen blogg.

Det var en borg der som vi selvsagt bestemte oss for å besøke, til tross for infernalsk varme. Viktig å ikke ha det FOR comfy på ferie! Den lå på toppen av byen, og vi tok det hele som ei treningsøkt hvor svetten fikk renne fritt, gutturale stønn kunne høres under oppstigninga, og vi vel aldri før har satt sånn pris på frisk bris på toppen.

Vel nede igjen var jeg klissete av svette og saltvann, så jeg bada litt til rett ved siden av havna. Elsker at det er mulig å bare klampe uti vannet nesten hvor som helst! Hvar fra den sida så helt ut som en piratby, så den dagen jeg skal spille voksen-Pippi på de sju hav, så veit jeg hvor innspillinga skal foregå. Rett før vi gikk på båten så jeg den eneste dalmatineren på hele turen! Hele kystområdet i Kroatia kalles Dalmatinerkysten etter folket som bor der, så for en hundedame som meg, var det stas å treffe en levende live, sjøl om hun var en ordentlig slapping. Omtrent om min Aiko. ❤

Neste gang vi skal til Kroatia (for vi vil tilbake!) har vi lyst til å være lengre på Hvar. Det var helt nydelig og hadde den late, avslappa stemninga vi gjenkjente fra lille Hydra i Hellas.