Det er mange perler langs kysten av Kroatia, og en dag i løpet av ferien stakk vi på roadtrip sammen med et veldig hyggelig par fra Nord-Sverige. Guiden vår viste seg å være spik spenna gæren (tenk deg en blanding av konspirasjonsteoretiker møter gammel sovjet-sympatisør møter scientolog, så er du i nærheten av å fatte galskapen), men så lenge vi sona ut under de lange talene om karbonmonoksid, demoner og salg av militærstyrker, så var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Krka najonalpark

Grunnen til at de ikke har spandert flere vokaler på navnet, er at du skal bli enda mer overvelda når du kommer dit. Sjøl norskinger som oss, borskjemte med fossefall, fjorder og natur, blei veldig grepet av dette stedet. Vi kom oss dit via små ferjer fra en liten landsby kalt Skradin, og du går i land til noe som ser ut som en amerikansk summer camp under enorme trær og voldsomme mengder veps. Det er kanskje ikke det første vannfallet som tar deg mest, sjøl om det er svært imponerende, men hele stemninga på stedet, hvor du kan vandre rundt hele elva og føle at det bare er deg, strømmen og alt det levende du bare aner at eksisterer rundt deg. Jakob og jeg var stille og sammen og måtte stoppe jevnlig bare for å ta det hele inn. Fiskestimer som bare lå rolig i strømmen, frosker, lukta av noe helt reint og øredøvende vannfall og klukkende stillhet. Har du mulighet, så bør du definitivt sette av noen timer og nyte dette helt spesielle naturfenomenet.

En av mange grunner til at jeg liker min fine mann: «Veit du hva som hadde vært gøy? Om du la deg sånn deilig på ei grein og poserte!» Og så gjør han det. Ubekvemt. Men sporty.

Primosten

På vei fra Krka stoppa vi innom en by som heter Sibenik, hvor det var en flott gammel kirke og den sedvanlige borgen. Sibenik er en tidligere forsvarsby, som i følge den tidligere nevnte gale guiden har blitt lagt i grus etter at Jugoslavia blei oppløst. Vi brukte hele oppholdet på å vente på mat det viste seg at de hadde glemt å lage, så med blodsukkeret på bånn og moralen enda lavere, var det kjærkommet å ankomme Primosten, en helt fantastisk pittoresk fiskelandsby med varm bris, nøkterne sjøretter og sjelefred.

Jeg har fått noen spørsmål om mat, pris, engelsknivå osv i Kroatia. Jeg er helt ærlig ikke så imponert over maten. Langsmed kysten er det naturlig nok mye fersk sjømat å få tak i, men de gjør ingenting spesielt med den, så mye er smakløst og kjedelig. Vi har derfor spist en del på litt «finere» steder hvor de gjør noe ut av maten og det er mulig å få vegetariske varianter. Der har vi gjerne betalt ca 5-600 kroner for tre retter og lett drikke til to personer, som jeg synes er veldig ålreit prisnivå til å være Europa. Folk flest er veldig hyggelige (vi ELSKA våre venner på hotellet!), sjøl om servicenivået er under pari på svært mange steder, og alle snakker godt engelsk. Jeg har riktignok ikke reist i innlandet enda, så det kan hende ting stiller seg annerledes der, men jeg trur ikke det, altså. Det er annen stemning i Kroatia enn for eksempel Hellas, mer rustikt, så jeg har ingen problemer med å anbefale landet eller glede meg til neste tur.