Hvis du bor i Oslo og Akerhus, så har du garantert fått med deg storsatsinga fra Ruter! Fordi vi bor på enden av ei rute og et av tipsene i boka er på andre enden av den ruta, bestemte vi oss for å ta med boka i veska og være turister i egen by. En rekke stopp, to personer, to shibaer og seks timer seinere:  Her er bildene!

#Kværnerbyen til Voksen skog

Her bor vi. Obos sin litt feilslåtte storsatsning hvor murblokkene reiser seg så høyt at du knapt ser himmelen, det bygges overalt med larmende støy, du er heldig hvis naboen har pent kjøkken iogm at det er utsikta fra balkongen din, og alt er så strigla at folk lar være å plukke opp etter bikkja si bare for at det skal se ut som et sted folk bor, ikke leier hotellrom. 32-bussen til Voksen skog går herfra, så vi hoppa på!

En time seinere (ja, en time med lokalbuss, altså!) kom vi fram til Voksen skog etter å ha klatra oppover hele Bogstadsida med bussen. Vi hoppa inn i skogen rett bak holdeplassen, og det var nydelig høst rundt oss. Jentene fant noe å jakte på i grøfta nesten med en gang.

Som tipset i «4000 holdeplasser» lovte, var det ikke lange veien inn til Strømsdammen. Der delte vi luft med to fiskere, og det var helt stille og vakkert.

#Voksen skog til Bogstad gård

Ved siden av vannet gikk det en sti ned gjennom skogen. Vi kunne høre skuddsalver i det fjerne, så vi skjønte at veien ned gikk til Bogstad. Det er jo også er tips i boka, så vi gikk avgårde med Sirkus Samurai dansende ved føttene våre.

En kan si mye om Bogstad gård, men at den er hipp og i tet på den kulinariske fronten, er ikke en del av det. Og det er helt greit, for rekesmørbrød føltes liksom bare rett på et sted som dette!

#Røa til Smestad

Etter å ha kommet oss fra Bogstad til Røa og kjøpt kaffe, var vi klare for dagens første t-banetur. Jakob mente at vi burde gå av på Smestad fordi det var så fin vei inn til Frognerparken derfra. Det var det mest nitriste stedet jeg noen gang har gått gjennom (en sterk overdrivelse, men jeg var så skuffa over asfalt og ingenting annet at jeg husker det sånn, ok?), og jeg kunne ikke begripe hvorfor vi absolutt skulle gå av der. En rask titt i boka avslørte et tips vi selvsagt burde huska på, for det ville redda det hele litt: Det ligger jo en liten park der! I stedet var vi stuck med denne asfaltstrekka, og da hjelper det ikke at det heter Monolitveien, altså:

#Smestad til Frognerparken  

Eller Vigelandsparken da, som andre kaller det. :p Det var hinsides mye mennesker der, men jeg synes soldager i parken med alle slags typer, etnisiteter og aldre rundt meg virkelig gir følelsen av å være i en storby, så i begrensa tid digger jeg det.

(Dette er sånn Jakob og jeg ser ut idet han tar en suplex på meg).

#Vigelandsparken til Galgeberg

Vi tok 20-bussen til Galgeberg for å kunne gå ned til Kværnerbyen. Her rakk vi innom Vålerenga kirke som er spektakulær bestandig, men litt ekstra seint på høsten når alt det grønne har blitt blodrødt og dramatisk.

Vi kommer neppe til å ta 32-bussen helt til Voksen skog igjen, men nå har vi gjort det! I tillegg er det ganske unikt for oss å tilbringe absolutt hele dagen sammen, og det å få Jakob med ut i skogen sammen med jentene var helt spesielt for meg. Takk, Ruter! 😀