Det er en del ting som ryster sjelen min (ja, jeg bruker det begrepet til tross for at jeg ikke er religiøs. Så da skjønner du graden av rystelse). Noe av det som troner høyt på den lista, er at Prince ikke lenger lever og at all plast som noen gang er produsert, fortsatt eksisterer (med mindre det blir brent opp, selvsagt). Jeg skulle veldig gjerne hatt mer av førstnevnte og mindre av det siste, så jeg tar stadig nye grep for å minske mengden plast jeg har ansvar for. Kanskje du blir litt inspirert? 

For snart to måneder siden kom det en liten, sjuk hval til Bergen. Den blei avliva, og obduksjon avslørte at den hadde magen full av plast og derfor ikke hadde sjanse til å ta til seg nødvendig føde. Det er helt hjerteskjærende, ikke minst fordi det virker som så mange tenker «ute av syne, ute av sinn» mens de pælmer fra seg ting som aldri forsvinner, bortsett fra ned i magene og inn i kroppene på andre skapninger. Husk på fotspora våre, folkens! Velg resirkulert plast og forsøk å begrense mengden plast du tar med deg hjem. Du trenger ikke være en hummuselskende veganer i yogaposisjon (men vær gjerne det!) for å ta gjennomtenkte valg og prøve å begrense plasten. Dette er mine viktigste grep:

1: Jeg bruker handlenett på butikken, og tar bare med plastpose hjem om jeg trenger noen til å ha restavfallet i. Det betyr at vi innimellom har med fire nett, ja.

2) Jeg prøver å være flink til å bruke koppene mine når jeg kjøper kaffe. Jeg foretrekker typene fra Keepcup, ikke bare fordi de lages i resirkulert plast i lekre farger, men også fordi de ikke er termokopper, sånn at en stakkar som meg som ikke klarer å drikke for varm drikke, kan kose meg med moccaen med en gang. Keepcup er verdens første erstatningskopp for engangsbegerne kaffesjappene bruker, og passer perfekt under tuten på kaffemaskinene. Jeg har kjøpt mine på SiO-kafeer på jobben. I tillegg har jeg helt slutta å kjøpe halvlitere med Bris, Olden og BonAqua. I stedet fyller jeg på Water Well-flaska mi, og kan velge både tilsetning (vitamin, koffein eller bar) og smak (byttes stadig) før flaska fylles opp. Også her har SiO-kafeene et godt samarbeid, og jeg drikker MASSE vann hver dag. Water Well er i tillegg veldig dårlige på å faktisk trekke penger fra kontoen som er tilknytta chipen på flaska, så det er stort sett gratis etter at du kjøper flaska. Det kaller jeg grønn bevissthet.

3) Jeg skal begynne å pusse tennene med bambus, fordi jeg ikke vil være med på å kaste 15 millioner plasttannbørster i året. I dag fant jeg en tannbørste fra Humble Brush, hvor hele greia er komposterbar, tilogmed posen den ligger i inni pappesken. Jeg har ikke testa enda, men antar at den ikke er verre på å skape høye tannhalser enn Jordan, så da er det greit.

4) Jeg resirkulerer absolutt alle kontaktlinser og beholderne de kommer i. Jeg bruker ikke så mye q-tips, men kommer til å dra av bomullen på dem og resirkulere dem også. 

5) Har hun begynt å reklamere for alkohol nå? Neida, men når jeg kjøper øl, så lar jeg plasten rundt 6-packen ligge igjen i butikken. Jeg har med katterørepinnen for å illustrere at jeg ikke synes at ALL plast er styggedom. Disse rørepinnene fikk jeg av min venninne Kjersti for over 10 år siden, og de er fortsatt nesten like fine. Det er jo plast, det klarer seg godt til tross for tidens tann, på godt og vondt. Jeg har også med et sugerør, for i stedet for de i plast, finnes det fine i papir som kan resirkulere med resten av pappen! Disse har jeg kjøpt på Granit. Og hvorfor skal du ikke bruke plastsugerør, sier du?

6) Jeg prøver å ikke bruke de tynne plastposene til å ha frukt og grønnsaker i. I stedet bruker jeg en papirpose (om jeg husker å ta med), eller finner en pose til smågodt eller sjampinjonger. Og når det er frukt med naturlig skall, så trenger du strengt tatt ikke pose i det hele tatt, sjøl om noen luringer har prøvd seg der også.

7) Jeg kjøper så og si aldri klær i billige, syntetiske materialer som skylles ut i havet og gjør gudene veit hva med miljøet der nede. I stedet bruker jeg naturmaterialer som ull, silke og bomull, som ikke bare trenger mindre vask (i alle fall ull) enn syntetmaterialer, men som ikke bidrar til å forstyrre økobalansen. Til tross for at jeg ikke spiser kjøtt, vil jeg ikke anbefale ukritisk vending mot såkalte veganske stoffer og skinnerstatninger, da dette stort sett er oljebasert og selvsagt syntetisk og krever masse ressurser under produksjon. Turklærne mine i fleece skal vaskes i denne vaskeposen som hindrer mikroplast i spre seg, så snart den ankommer i posten.

8) Jeg begrenser take out-spising, og velger alternativer hvor emballasjen i det minste er resirkulerbar. Jeg bruker aldri plastbestikk.

Del gjerne dine heiteste tips for å begrense plasten, jeg har mye å gå på!

Hvis du også synes det er for mye plast i omløp, kan du signere denne kampanjen for å signalisere at vi som forbrukere ønsker mindre bruk av plastemballasje i dagligvarebutikker.